Jeg kom meg sent avgårde, selvsagt. Så etter å ha kjørt hele natten, så var det i gang med nærmere 10 timer med teori. Men det gikk greit.
På lørdagen skulle teori omgjøres i praksis på banen. Jeg møtte opp med gammelraceren, og så at blandt de nærmere 100 syklene som skulle kjøre denne dagen, så var det bare min og en flott Honda 350 tilhørende Leif Arne Helleren som var fra forrige århundre.
Lydtesten gikk med et nødskrik. Jeg var en DB over maksgrensen, men vi fant ut at jeg hadde sansynligvis hadde hatt litt for høyt turtall på målingen, og slapp innpå banen. Det var da problemene startet! I det vi skulle starte kjøringen, så fikk jeg problemer med å starte sykkelen. Etter å ha holdt på en stund, så fikk jeg start på motoren, men det var helt tydelig at noe var galt. Det viste seg at et drev til kamkjedet i toppen hadde blitt slitt av festene, og dette var helt løst. Dette resultert i at jeg fikk hull i sylinderblokken, med oljelekasje og ingen mulighet for å kjøre.
Til alt hell så var jeg blitt kjent med Peggy fra Grimstad i løpet av teorikurset på fredagen. Da han så at jeg hadde problemer med sykkelen, så tilbød han seg at jeg kunne få være med og dele på hans Ducati 916.
Siden vi ikke kjørte på samme gruppe, så gikk dette kjempefint, og jeg fikk gjennomført kurset til tross for motorhavari. Ducatien var veldig god å kjøre. Den gikk jevnt og bra også på noe lavere turtall, og hadde nok kraft til å henge med de fleste. En veldig bra sykkel!
Det var ingen tvil om at Peggy ble månedens helt etter dette. Hadde jeg ikke fått kjørt denne dagen, så måtte jeg ha ventet et helt år til neste mulighet for å få ta lisensen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar