45 års racet i Linkøping

Problemene med sykkelen var ikke over. Jeg var innom Thomas Gradell som driver Spinnin Wheel like utenfor Stockholm på vei til Linkøping. Han såg kjapt at jeg hadde jukset, og fjernet papirpakningen ved kammen. Jeg gikk lei pakningen etter å ha hatt av den ene kammen flere ganger, og brukte bare pakningsmasse. Men dette forårsaket (selvsagt) at kammen kom i klem, og ikke gikk så lett som den burde. Så, etter å ha funnet frem den gamle pakningen og montert denne, så var problemet løst. Logisk? Ja, nå i etterkant så er dette en litt pinlig feil og innrømme etter såpass mange timer skrueing og grubling. Men jeg lærer etter hvert. Uansett, det var bare å skru sammen motoren, og den startet på første forsøk etter at papirpakningen var på plass.

Men det skulle vise seg at problemene ikke var over! Jeg fikk første forvarsel når jeg skulle innpå fritreningen på fredagen. Vi måtte vente en stund før vi slapp innpå, og jeg såg at det begynte å ryke oljedamp fra ventilasjonsslangen fra toppen. Jeg stoppet motoren, og ventet til vi fikk klarsignal. Da jeg skulle starte, så gikk gjengene i kjedestrammeren, og med et bakhjul på skjeve, måtte stå over dette passet.

På tidstreningen på ettermiddagen forsøkte jeg igjen. Jeg såg at det røykte en del fra ventilasjonensslangen, men jeg ville kjøre! Dette passet gikk fryktelig dårlig. Jeg kjente ikke banen og manglet mye motoreffekt, slik at kjørte alt for sakte til at det ble gøy. Til tross for lav fart, var jeg langt utpå et jorde i en av svingene. I tillegg ble jeg påkjørt av en annen sykkel i sjikanen, men begge klarte heldigvis og holde oss på hjulene. Ingen god debut på denne banen, og det var egentlig ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg var på grensen til å pakke sammen, og bare reise hjem etter løpet på fredagen, men bestemte meg for å prøve meg en gang til.

Lørdag morgen var det ny tidtagning. Nå skulle jeg satse på å holde oppe tempoet, slik at jeg kunne holde mer tritt med de andre. Jeg lot det stå til, og begynte å få flyten. Men på 4 runden så fikk jeg skikkelig motorras, og det var sluttkjørt for min del. Jeg såg biter av stempelringene og olje komme ut av den ene forgasseren, så jeg forsøkte ikke engang å sjekke tilstanden. Det var bare å parkere sykkelen for denne gangen.

Det positive med motorraset var at jeg fikk tid til å kikke litt på alt som foregikk ellers denne lørdagen. Full runde med classic racing, classic speedway og classic motocross gjorde at det var mer enn nok å få med seg.

Dette var en kjempe flott arrangement, og jeg skal garantert tilbake neste år!