tirsdag 31. august 2010
3. plass i NM
Etter at jeg plutselig fikk god tid på lørdagen i Linkøping, så surret jeg rundt og kikket på de andre syklene i depotet. Jeg var blant annet bortom Tor Henning Molstad som forøvrig kjørte bra denne dagen og fikk en 2. plass i 500 klassen. Han fant frem en pokal for 3. plass i NM i 500 klassen, og sa at jeg hadde vunnet denne. Jeg nektet å tro han, men han var såpass bestemt, at jeg til slutt måtte gi meg. Det viste seg altså at det var såpass mange av nordmennene som hadde kjørt ut i løpene på Våler at det kun var 4 personer fra Norge som hadde fått registrert resultat. Jeg følte ikke at jeg hadde fortjent noen slik plassering i det hele tatt, men det understreker vel poenget med å komme til mål. Uansett så var det en veldig hyggelig og ikke minst overraskende premie å få på en ellers dårlig racingdag etter havariet.
45 års racet i Linkøping
Problemene med sykkelen var ikke over. Jeg var innom Thomas Gradell som driver Spinnin Wheel like utenfor Stockholm på vei til Linkøping. Han såg kjapt at jeg hadde jukset, og fjernet papirpakningen ved kammen. Jeg gikk lei pakningen etter å ha hatt av den ene kammen flere ganger, og brukte bare pakningsmasse. Men dette forårsaket (selvsagt) at kammen kom i klem, og ikke gikk så lett som den burde. Så, etter å ha funnet frem den gamle pakningen og montert denne, så var problemet løst. Logisk? Ja, nå i etterkant så er dette en litt pinlig feil og innrømme etter såpass mange timer skrueing og grubling. Men jeg lærer etter hvert. Uansett, det var bare å skru sammen motoren, og den startet på første forsøk etter at papirpakningen var på plass.
Men det skulle vise seg at problemene ikke var over! Jeg fikk første forvarsel når jeg skulle innpå fritreningen på fredagen. Vi måtte vente en stund før vi slapp innpå, og jeg såg at det begynte å ryke oljedamp fra ventilasjonsslangen fra toppen. Jeg stoppet motoren, og ventet til vi fikk klarsignal. Da jeg skulle starte, så gikk gjengene i kjedestrammeren, og med et bakhjul på skjeve, måtte stå over dette passet.
På tidstreningen på ettermiddagen forsøkte jeg igjen. Jeg såg at det røykte en del fra ventilasjonensslangen, men jeg ville kjøre! Dette passet gikk fryktelig dårlig. Jeg kjente ikke banen og manglet mye motoreffekt, slik at kjørte alt for sakte til at det ble gøy. Til tross for lav fart, var jeg langt utpå et jorde i en av svingene. I tillegg ble jeg påkjørt av en annen sykkel i sjikanen, men begge klarte heldigvis og holde oss på hjulene. Ingen god debut på denne banen, og det var egentlig ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg var på grensen til å pakke sammen, og bare reise hjem etter løpet på fredagen, men bestemte meg for å prøve meg en gang til.
Lørdag morgen var det ny tidtagning. Nå skulle jeg satse på å holde oppe tempoet, slik at jeg kunne holde mer tritt med de andre. Jeg lot det stå til, og begynte å få flyten. Men på 4 runden så fikk jeg skikkelig motorras, og det var sluttkjørt for min del. Jeg såg biter av stempelringene og olje komme ut av den ene forgasseren, så jeg forsøkte ikke engang å sjekke tilstanden. Det var bare å parkere sykkelen for denne gangen.
Det positive med motorraset var at jeg fikk tid til å kikke litt på alt som foregikk ellers denne lørdagen. Full runde med classic racing, classic speedway og classic motocross gjorde at det var mer enn nok å få med seg.
Dette var en kjempe flott arrangement, og jeg skal garantert tilbake neste år!
Men det skulle vise seg at problemene ikke var over! Jeg fikk første forvarsel når jeg skulle innpå fritreningen på fredagen. Vi måtte vente en stund før vi slapp innpå, og jeg såg at det begynte å ryke oljedamp fra ventilasjonsslangen fra toppen. Jeg stoppet motoren, og ventet til vi fikk klarsignal. Da jeg skulle starte, så gikk gjengene i kjedestrammeren, og med et bakhjul på skjeve, måtte stå over dette passet.
På tidstreningen på ettermiddagen forsøkte jeg igjen. Jeg såg at det røykte en del fra ventilasjonensslangen, men jeg ville kjøre! Dette passet gikk fryktelig dårlig. Jeg kjente ikke banen og manglet mye motoreffekt, slik at kjørte alt for sakte til at det ble gøy. Til tross for lav fart, var jeg langt utpå et jorde i en av svingene. I tillegg ble jeg påkjørt av en annen sykkel i sjikanen, men begge klarte heldigvis og holde oss på hjulene. Ingen god debut på denne banen, og det var egentlig ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg var på grensen til å pakke sammen, og bare reise hjem etter løpet på fredagen, men bestemte meg for å prøve meg en gang til.
Lørdag morgen var det ny tidtagning. Nå skulle jeg satse på å holde oppe tempoet, slik at jeg kunne holde mer tritt med de andre. Jeg lot det stå til, og begynte å få flyten. Men på 4 runden så fikk jeg skikkelig motorras, og det var sluttkjørt for min del. Jeg såg biter av stempelringene og olje komme ut av den ene forgasseren, så jeg forsøkte ikke engang å sjekke tilstanden. Det var bare å parkere sykkelen for denne gangen.
SMK Hedemora TT treff 31. juli 2010
Etter en uke i Skagen på fotballturnering, så reiste vi videre til Sverige for å fortsette ferien. Planen var at jeg skulle kjøre paradeløpet i Hedemora på lørdagen. Men nye tekniske problemer som jeg selv var skyld i gjorde at jeg ikke fikk start på sykkelen. Til tross for skruing både i Danmark og Sverige så fikk jeg den ikke til å gå. Så i stedet for å kjøre, så meldte jeg meg til tjeneste for arrangøren, og ble en av funksjonærene under oppvisningsløpene.
Jeg satser på å komme sterkere tilbake neste år. Det var en fantastisk fin stemning på dette løpet, og vi fikk sett og hørt mange flotte sykler. Vi var ikke mer en 3 sykler fra Norge i Hedemora denne lørdagen. Reidar Hellgren på en flott Aermacchi 250 og Bjørn Andresen med en veldig spesiell og original Husqvarna 250 racer.
Jeg satser på å komme sterkere tilbake neste år. Det var en fantastisk fin stemning på dette løpet, og vi fikk sett og hørt mange flotte sykler. Vi var ikke mer en 3 sykler fra Norge i Hedemora denne lørdagen. Reidar Hellgren på en flott Aermacchi 250 og Bjørn Andresen med en veldig spesiell og original Husqvarna 250 racer.
Classic TT Våler
Etter motor raset på Rudskogen var det litt som måtte gjøres med sykkelen. Knekte ventilløftere, bøyde ventiler osv gjorde at det ble demontering og gjennomgang av toppen. At jeg klarte å miste låseplaten til den eneste kamkjedelåsen jeg hadde, ned i motoren gjorde innspurten før løpet ganske hektisk. Av en eller annen grunn så finnes ikke slike låser i sortimentet til de lokale verkstedene, så Tor måtte sende ned en ny lås med ekspress. Kl 0300 natten før avreise var motoren montert i sykkelen. Det ble gjort noen forsiktige forsøk på å starte den, men frykten for å egle opp naboene gjorde at jeg ga opp dette ganske fort.
Til tross for at det manglet livstegn, så lastet vi opp sykkelen på hengeren, og var klar til avreise torsdag ettermiddag. Olav var med som mekaniker, og jeg hadde avtale med Tor om at han skulle bli med å kikke over jobben som var gjort når vi var vel fremme på Våler, så jeg var optimistisk på at dette ville gå godt.
70 mil senere var vi fremme, og vi innstallerte oss i teltet til Leif Arne Helleren som også debuterte denne helgen på en flott Honda CB 350.
Fredag formiddag, mens andre var ute på banen og hadde fritrening, så gikk vi over sykkelen. Etter at Tor hadde gjort en justering av tenningen, så startet den med en gang. Jeg var klar til å debutere i Classic racing! Det regnet kraftig, og jeg var ganske forsiktig på det første passet. Da jeg kom i mål, så bar det rett i teltet for å sjekke om jeg kjørte med løst bakhjul. Olav ble ganske fornærmet over slike antydninger om at han ikke hadde styr på det mekaniske. Og vi fant selvsagt heller ikke noe feil. Men jeg hadde bakhjulsslipp flere ganger, og følte meg ikke helt trygg.
Lørdagen ble veldig våt! Vannet fløt overalt, men slike detaljer skulle ikke ødelegge dagen. Jeg tok litt mer i på tidtagningen, men slet fortsatt med bakhjulsslipp i flere av svingene på hver runde. Jeg senket rundetiden med 15 sekunder i forhold til fredagen. Det sier kanskje mest om hvor sent jeg kjørte på fredagen, men jeg hadde faktisk 2 førere bak meg, og var godt fornøyd med det. På løpet på ettermiddagen var det 5 personer som kjørte ut, så forholdene var ikke bra, men jeg kom meg trygt inn til en 13 plass, og nye 4 sekunder forbedring på runden.
Søndagen ble noe tørrere, og da løpet startet utpå dagen, var det nesten tørr bane. Jeg skiftet bakdekk før løpet, og nå fikk jeg endelig skikkelig feste! Til tross for at jeg senket rundetiden med ytterligere 13 sekunder, så kom jeg sist i mål av de som fullførte. Men siden dette løpet var første gang jeg kjørte på tilnærmet tørr bane, så var det greit nok. Uansett, så var det utrolig gøy å få kjørt!
Til tross for at det manglet livstegn, så lastet vi opp sykkelen på hengeren, og var klar til avreise torsdag ettermiddag. Olav var med som mekaniker, og jeg hadde avtale med Tor om at han skulle bli med å kikke over jobben som var gjort når vi var vel fremme på Våler, så jeg var optimistisk på at dette ville gå godt.
70 mil senere var vi fremme, og vi innstallerte oss i teltet til Leif Arne Helleren som også debuterte denne helgen på en flott Honda CB 350.
Fredag formiddag, mens andre var ute på banen og hadde fritrening, så gikk vi over sykkelen. Etter at Tor hadde gjort en justering av tenningen, så startet den med en gang. Jeg var klar til å debutere i Classic racing! Det regnet kraftig, og jeg var ganske forsiktig på det første passet. Da jeg kom i mål, så bar det rett i teltet for å sjekke om jeg kjørte med løst bakhjul. Olav ble ganske fornærmet over slike antydninger om at han ikke hadde styr på det mekaniske. Og vi fant selvsagt heller ikke noe feil. Men jeg hadde bakhjulsslipp flere ganger, og følte meg ikke helt trygg.
Søndagen ble noe tørrere, og da løpet startet utpå dagen, var det nesten tørr bane. Jeg skiftet bakdekk før løpet, og nå fikk jeg endelig skikkelig feste! Til tross for at jeg senket rundetiden med ytterligere 13 sekunder, så kom jeg sist i mål av de som fullførte. Men siden dette løpet var første gang jeg kjørte på tilnærmet tørr bane, så var det greit nok. Uansett, så var det utrolig gøy å få kjørt!
lørdag 14. august 2010
23-24 april 2010 Lisenskurset på Rudskogen
Jeg kom meg sent avgårde, selvsagt. Så etter å ha kjørt hele natten, så var det i gang med nærmere 10 timer med teori. Men det gikk greit.
På lørdagen skulle teori omgjøres i praksis på banen. Jeg møtte opp med gammelraceren, og så at blandt de nærmere 100 syklene som skulle kjøre denne dagen, så var det bare min og en flott Honda 350 tilhørende Leif Arne Helleren som var fra forrige århundre.
Lydtesten gikk med et nødskrik. Jeg var en DB over maksgrensen, men vi fant ut at jeg hadde sansynligvis hadde hatt litt for høyt turtall på målingen, og slapp innpå banen. Det var da problemene startet! I det vi skulle starte kjøringen, så fikk jeg problemer med å starte sykkelen. Etter å ha holdt på en stund, så fikk jeg start på motoren, men det var helt tydelig at noe var galt. Det viste seg at et drev til kamkjedet i toppen hadde blitt slitt av festene, og dette var helt løst. Dette resultert i at jeg fikk hull i sylinderblokken, med oljelekasje og ingen mulighet for å kjøre.
Til alt hell så var jeg blitt kjent med Peggy fra Grimstad i løpet av teorikurset på fredagen. Da han så at jeg hadde problemer med sykkelen, så tilbød han seg at jeg kunne få være med og dele på hans Ducati 916.
Siden vi ikke kjørte på samme gruppe, så gikk dette kjempefint, og jeg fikk gjennomført kurset til tross for motorhavari. Ducatien var veldig god å kjøre. Den gikk jevnt og bra også på noe lavere turtall, og hadde nok kraft til å henge med de fleste. En veldig bra sykkel!
Det var ingen tvil om at Peggy ble månedens helt etter dette. Hadde jeg ikke fått kjørt denne dagen, så måtte jeg ha ventet et helt år til neste mulighet for å få ta lisensen.
På lørdagen skulle teori omgjøres i praksis på banen. Jeg møtte opp med gammelraceren, og så at blandt de nærmere 100 syklene som skulle kjøre denne dagen, så var det bare min og en flott Honda 350 tilhørende Leif Arne Helleren som var fra forrige århundre.
Lydtesten gikk med et nødskrik. Jeg var en DB over maksgrensen, men vi fant ut at jeg hadde sansynligvis hadde hatt litt for høyt turtall på målingen, og slapp innpå banen. Det var da problemene startet! I det vi skulle starte kjøringen, så fikk jeg problemer med å starte sykkelen. Etter å ha holdt på en stund, så fikk jeg start på motoren, men det var helt tydelig at noe var galt. Det viste seg at et drev til kamkjedet i toppen hadde blitt slitt av festene, og dette var helt løst. Dette resultert i at jeg fikk hull i sylinderblokken, med oljelekasje og ingen mulighet for å kjøre.
Til alt hell så var jeg blitt kjent med Peggy fra Grimstad i løpet av teorikurset på fredagen. Da han så at jeg hadde problemer med sykkelen, så tilbød han seg at jeg kunne få være med og dele på hans Ducati 916.
Det var ingen tvil om at Peggy ble månedens helt etter dette. Hadde jeg ikke fått kjørt denne dagen, så måtte jeg ha ventet et helt år til neste mulighet for å få ta lisensen.
21. april 2010 Reve
Første testen av den nyinnkjøpte raceren.Det gikk veldig rolig for seg på gokart banen på Reve. Litt ubehagelig var det også, siden jeg kjørte de samme 2 passene som noen supermotarder som hadde dobbel så høy fart som meg.
Raceren har selvsagt racing giring, og jeg hadde 2 bomgir i første pass, og en i andre pass. Men nå regner jeg med at giringen er på plass.
Selv om det gikk veldig rolig for seg på banen, så var det skikkelig gøy. Og her fikk jeg første føling med hva som venter.
Raceren har selvsagt racing giring, og jeg hadde 2 bomgir i første pass, og en i andre pass. Men nå regner jeg med at giringen er på plass.
Selv om det gikk veldig rolig for seg på banen, så var det skikkelig gøy. Og her fikk jeg første føling med hva som venter.
Honda CR 450 1967 Bob Hansen replika.
Litt om sykkelen:
Denne er tilnærmet identisk med den motorsykkelen som Bob Hansen kjørte i 1967. I mine øyne så er dette en av den flotteste classic racerne som er laget.
Sykkelen min er veldig bra bygget av Tor M. Havnvik med utgangspunkt i Honda CB 450T og 500T.
Den har forsterket ramme og svingarm, aluminium race tank og sete, Koni justerbare dempere, CB500 framgaffel, Akront flanged aluminiumsfelger med rusfrie eiker, rearset, 230 millimeter Grimeca double twin leader frambrems, Avon racingdekk, oljetemperaturmåler og Smiths turteller.
Sykkelen ble levert både med 2-1 anlegg og classic 2-2 CR450 kopi megafoner. Kåpen med luftinntak til oljekjølere er ekte CR450, kjøpt brukt av M3 Racing i USA.
Motor er en CB500T motorblokk, med høykompstempel og Nisse høytløftende racing kamaksel. 450 sylinder, og 500 topp. Nisse elektronisk tenning. Forgassere er Mikuni 36 mm. Motoren er ombygget slik at det er utvendig oljefilter samt termostatstyrt oljekjøler.
Dette er en 2 sylindret motor som originalt yter ca 45 hester ifølge oppgitte tall fra Honda. Målt på bakhjulet vil en original motor gi ca 35 hester.
Med de modifikasjonene som er gjort med denne motoren, så gir den i dag (2010) ca 50 hester på bakhjulet. Det er med andre ord ikke en versting i klassen, men den er helt klart sterk nok til å henge med de fleste.
Denne er tilnærmet identisk med den motorsykkelen som Bob Hansen kjørte i 1967. I mine øyne så er dette en av den flotteste classic racerne som er laget.
Sykkelen min er veldig bra bygget av Tor M. Havnvik med utgangspunkt i Honda CB 450T og 500T.
Den har forsterket ramme og svingarm, aluminium race tank og sete, Koni justerbare dempere, CB500 framgaffel, Akront flanged aluminiumsfelger med rusfrie eiker, rearset, 230 millimeter Grimeca double twin leader frambrems, Avon racingdekk, oljetemperaturmåler og Smiths turteller.
Sykkelen ble levert både med 2-1 anlegg og classic 2-2 CR450 kopi megafoner. Kåpen med luftinntak til oljekjølere er ekte CR450, kjøpt brukt av M3 Racing i USA.
Motor er en CB500T motorblokk, med høykompstempel og Nisse høytløftende racing kamaksel. 450 sylinder, og 500 topp. Nisse elektronisk tenning. Forgassere er Mikuni 36 mm. Motoren er ombygget slik at det er utvendig oljefilter samt termostatstyrt oljekjøler.
Dette er en 2 sylindret motor som originalt yter ca 45 hester ifølge oppgitte tall fra Honda. Målt på bakhjulet vil en original motor gi ca 35 hester.
Med de modifikasjonene som er gjort med denne motoren, så gir den i dag (2010) ca 50 hester på bakhjulet. Det er med andre ord ikke en versting i klassen, men den er helt klart sterk nok til å henge med de fleste.
Potensielle racere
Som nevnt begynte jeg å "planlegge" classic racing kjøring for mer enn 20 år siden.
Det begynte med at jeg i 1988 kjøpte meg en Norton modell 18 1928 modell. Etter at jeg gav opp og finne papirene til denne, var planen å bygge om sykkelen til skikkelig gammelracer. Sykkelen står desverre på fjernlageret til modning fortsatt. Men en dag...
Den neste potensielle raceren var et tullete impulskjøp av en MZ 175 ES 1971 modell. gjort på stumpemarkedet i Herning i 1998. Jeg så sannsynligvis verdens styggeste MC til salg for 1000 kroner. Med et unntak av et blinklys som var knekt, og hang etter ledningen, så var sykkelen tilsynelatende helt komplett. At motoren f.eks stod fast ble sett på som en uvesentlig bagatell der og da. Handel ble gjennomført, og sykkelen ble demontert på parkeringsplassen, slik at jeg fikk den med meg i en gammel mercedes stasjonsvogn. Slik ble jeg en lykkelig eier av en MZ 175 ES 1971 modell. På hjemveien var jeg litt usikker på hva denne merkelige sykkelen skulle brukes til. Norske engangavgifter ville koste mange ganger innkjøpsverdien på kr 1000,. så en norsk registrering var lite aktuelt. Jeg fant ut at det enkleste enten var å bruke denne som deler dersom det dukket opp et norsk prosjekt. Eller kanskje enda bedre, kan denne ha potensiale som racer? MZ har lange tradisjoner når det gjelder konkuransesykler, og kan denne gå inn i classic 175 klassen som en "uforandret" modell (totaktsgrensen er egentlig 1967), så blir det nok bygget racer ut av denne en gang. Men her må det nok undersøkes litt først!
Neste sykkel som kom hjem som et potensielt classic racer objekt var en New Hudson 500 fra midten av 20 tallet. Denne sykkelen ble funnet i 1999 i bæreposer på Ekebergmarkedet. Den er desverre fortsatt delvis i bæreposer. Grunnen til at denne er blitt vurdert som en potensiell classic racer er ganske enkelt at selgeren sa at denne sykkelen hadde gått som racer i Tjekoslovakia på 1920 tallet. Om denne historien er sann, eller et salgstriks for å forklare manglende deler som skjermer og lykter, og samtidig gjøre sykkelen mer interessant vites ikke. Kanskje jeg burde grave litt mer i dette snart?
Jeg kan nevne at jeg har funnet regkortet i veidirektoratet. Dette viser at sykkelen hadde regnr A 4717. Kontakt med biltilsynet i Oslo viste at de ikke hadde noen opplysninger om denne, så navn på eiere, registreringsperiode osv vites desverre ikke.
Rammenummer: EC 1919NB6748
Motor: Ukjent merke nr 2658. Ca 500 kubikk
Girboks: New Hudson nr C 16236
Om noen har opplysninger om New Hudson sykkelen, så er jeg selvsagt veldig interessert!
Den neste potensielle raceren som kom i hus var en Moto Guzzi GT 850 1972 model. Denne ble kjøpt høsten 2001 med tanke på at denne modellen var i ferd med å bli en kraftig bruksveteran et par måneder senere. Sykkelen min er 1. generasjon av "Californiaserien". Med andre ord så er det en tilbakelent lenestol med kraftige vibrasjoner og hjul. Det er en stilig sykkel, men ikke mye som minner om racer slik den står nå. Men det er klart at etter å ha sett diverse Guzzier i løp i det siste, så ville det nok vært potensialet også i denne. Men jeg tror Guzzien skal få være som den er nå.
I 2009 begynte det å bli mer alvor av racingplanene. En tilnærmet helt komplett Honda CB 350 K4 ble innkjøpt som utgangspunkt for å lage en 350 racer i classic klassen. Men desverre så gikk vinteren uten at jeg fikk gjort noe med Hondaen. På senvinteren så begynte jeg å få skikkelig dårlig tid med tanke på å få sykkelen klar.
Helt i slutten av februar 2010 dukket det opp en interessant annonse på Finn. En Honda 500T bygget som en veldig bra Bob Hansen CR 450 1967 replika ble annonsert. Selgeren som var Tor M. Havnvik ble kontaktet, og handel ble avtalt etter et par telefoner. Det viste seg at sykkelen som Tor solgte hadde gått i over 10 år i den nordiske classic racing serien. Den var bygget skikkelig, og hadde blitt holdt bra hele denne perioden. Det at den hadde ekte race patina i form av noen små bunker og skraper ble bare sett på som positivt.
Det begynte med at jeg i 1988 kjøpte meg en Norton modell 18 1928 modell. Etter at jeg gav opp og finne papirene til denne, var planen å bygge om sykkelen til skikkelig gammelracer. Sykkelen står desverre på fjernlageret til modning fortsatt. Men en dag...
Den neste potensielle raceren var et tullete impulskjøp av en MZ 175 ES 1971 modell. gjort på stumpemarkedet i Herning i 1998. Jeg så sannsynligvis verdens styggeste MC til salg for 1000 kroner. Med et unntak av et blinklys som var knekt, og hang etter ledningen, så var sykkelen tilsynelatende helt komplett. At motoren f.eks stod fast ble sett på som en uvesentlig bagatell der og da. Handel ble gjennomført, og sykkelen ble demontert på parkeringsplassen, slik at jeg fikk den med meg i en gammel mercedes stasjonsvogn. Slik ble jeg en lykkelig eier av en MZ 175 ES 1971 modell. På hjemveien var jeg litt usikker på hva denne merkelige sykkelen skulle brukes til. Norske engangavgifter ville koste mange ganger innkjøpsverdien på kr 1000,. så en norsk registrering var lite aktuelt. Jeg fant ut at det enkleste enten var å bruke denne som deler dersom det dukket opp et norsk prosjekt. Eller kanskje enda bedre, kan denne ha potensiale som racer? MZ har lange tradisjoner når det gjelder konkuransesykler, og kan denne gå inn i classic 175 klassen som en "uforandret" modell (totaktsgrensen er egentlig 1967), så blir det nok bygget racer ut av denne en gang. Men her må det nok undersøkes litt først!
Neste sykkel som kom hjem som et potensielt classic racer objekt var en New Hudson 500 fra midten av 20 tallet. Denne sykkelen ble funnet i 1999 i bæreposer på Ekebergmarkedet. Den er desverre fortsatt delvis i bæreposer. Grunnen til at denne er blitt vurdert som en potensiell classic racer er ganske enkelt at selgeren sa at denne sykkelen hadde gått som racer i Tjekoslovakia på 1920 tallet. Om denne historien er sann, eller et salgstriks for å forklare manglende deler som skjermer og lykter, og samtidig gjøre sykkelen mer interessant vites ikke. Kanskje jeg burde grave litt mer i dette snart?
Jeg kan nevne at jeg har funnet regkortet i veidirektoratet. Dette viser at sykkelen hadde regnr A 4717. Kontakt med biltilsynet i Oslo viste at de ikke hadde noen opplysninger om denne, så navn på eiere, registreringsperiode osv vites desverre ikke.
Rammenummer: EC 1919NB6748
Motor: Ukjent merke nr 2658. Ca 500 kubikk
Girboks: New Hudson nr C 16236
Om noen har opplysninger om New Hudson sykkelen, så er jeg selvsagt veldig interessert!
Den neste potensielle raceren som kom i hus var en Moto Guzzi GT 850 1972 model. Denne ble kjøpt høsten 2001 med tanke på at denne modellen var i ferd med å bli en kraftig bruksveteran et par måneder senere. Sykkelen min er 1. generasjon av "Californiaserien". Med andre ord så er det en tilbakelent lenestol med kraftige vibrasjoner og hjul. Det er en stilig sykkel, men ikke mye som minner om racer slik den står nå. Men det er klart at etter å ha sett diverse Guzzier i løp i det siste, så ville det nok vært potensialet også i denne. Men jeg tror Guzzien skal få være som den er nå.
I 2009 begynte det å bli mer alvor av racingplanene. En tilnærmet helt komplett Honda CB 350 K4 ble innkjøpt som utgangspunkt for å lage en 350 racer i classic klassen. Men desverre så gikk vinteren uten at jeg fikk gjort noe med Hondaen. På senvinteren så begynte jeg å få skikkelig dårlig tid med tanke på å få sykkelen klar.
Helt i slutten av februar 2010 dukket det opp en interessant annonse på Finn. En Honda 500T bygget som en veldig bra Bob Hansen CR 450 1967 replika ble annonsert. Selgeren som var Tor M. Havnvik ble kontaktet, og handel ble avtalt etter et par telefoner. Det viste seg at sykkelen som Tor solgte hadde gått i over 10 år i den nordiske classic racing serien. Den var bygget skikkelig, og hadde blitt holdt bra hele denne perioden. Det at den hadde ekte race patina i form av noen små bunker og skraper ble bare sett på som positivt.
Om meg
Jeg heter Oddbjørn Austad . Jeg er født i 1965, og bosatt på Nærbø, Rogaland. Jeg har kjørt MC siden jeg fikk førerkortet i 1983. I mange år pendlet jeg 8 mil til jobb hver dag i 10 måneder i året, så det har blitt en del kilometer oppigjennom årene. Jeg har kjørt flere forskjellige sykler op igjennom årene.
Det startet med en 1977 Suzuki GS 400.
Sykkel nr 2 var en Honda CB 750 F2 fra 1978.
En stund kjørte jeg en forholdsvis ny Jawa 350.
Deretter kjøpte jeg en av favorittsyklene mine, som var en eldre Suzuki GS 1000G fra 1981. Denne hadde jeg i mange år, og da den endelig ble parkert, så hadde jeg ikke hjerte til å selge den. Så den har jeg på lur, og har planer om å få den på veien igjen snart, siden den er veteran til neste år.
Guzzi GT 850 fra 1972 var neste brukssykkel. Dette er en California utgave, så den ble litt for tilbakelent til å kjøre på lengre turer synes jeg. Men en kjekk sykkel er det!
For 3. år siden kjøpte jeg meg en kolisjonsskadet Kawasaki ZX9R 1997. Denne fikk jeg endelig på veien i år, så det er brukssykkelen min for tiden.
I tillegg til brukssyklene som jeg har nevnt, så har jeg samlet på meg en haug med gamle prosjekter. Alt fra Tempomopeder til Harley Davidson 1200 fra 1929. En dag satser jeg på at jeg skal jeg få tid til få satt en del av disse i stand. Jeg har også et par veteranbiler og litt annet rot, så jeg blir ikke arbeidsledig på en stund!
Når det gjelder classic racing, så debuterte jeg denne sesongen etter å ha lekt med tanken i over 20 år! Sen i avtrekkeren? Ja, det kan nok trygt sies, men unger, ulike engasjement i det lokale idrettslaget og jobb har gjort det vanskelig. Men dette året bestemte jeg meg for at nå var det på tide, og med en litt forsinket 40 års krise som unnskyldning, meldte jeg meg på lisenskurset på Rudskogen siste helgen i april 2010.
Det startet med en 1977 Suzuki GS 400.
Sykkel nr 2 var en Honda CB 750 F2 fra 1978.
En stund kjørte jeg en forholdsvis ny Jawa 350.
Deretter kjøpte jeg en av favorittsyklene mine, som var en eldre Suzuki GS 1000G fra 1981. Denne hadde jeg i mange år, og da den endelig ble parkert, så hadde jeg ikke hjerte til å selge den. Så den har jeg på lur, og har planer om å få den på veien igjen snart, siden den er veteran til neste år.
Guzzi GT 850 fra 1972 var neste brukssykkel. Dette er en California utgave, så den ble litt for tilbakelent til å kjøre på lengre turer synes jeg. Men en kjekk sykkel er det!
For 3. år siden kjøpte jeg meg en kolisjonsskadet Kawasaki ZX9R 1997. Denne fikk jeg endelig på veien i år, så det er brukssykkelen min for tiden.
I tillegg til brukssyklene som jeg har nevnt, så har jeg samlet på meg en haug med gamle prosjekter. Alt fra Tempomopeder til Harley Davidson 1200 fra 1929. En dag satser jeg på at jeg skal jeg få tid til få satt en del av disse i stand. Jeg har også et par veteranbiler og litt annet rot, så jeg blir ikke arbeidsledig på en stund!
Når det gjelder classic racing, så debuterte jeg denne sesongen etter å ha lekt med tanken i over 20 år! Sen i avtrekkeren? Ja, det kan nok trygt sies, men unger, ulike engasjement i det lokale idrettslaget og jobb har gjort det vanskelig. Men dette året bestemte jeg meg for at nå var det på tide, og med en litt forsinket 40 års krise som unnskyldning, meldte jeg meg på lisenskurset på Rudskogen siste helgen i april 2010.
Abonner på:
Innlegg (Atom)